| Før 1.8.2026 | Forslag til høring | Ny læreplan fra 1.8.2026 |
|---|---|---|
| ordne tal, mengder og former ut frå eigenskapar, samanlikne dei og reflektere over om dei kan ordnast på fleire måtar | gruppere tal og mengder og sortere former ut frå eigenskapar og reflektere over om dette kan gjerast på fleire måtar | gruppere tal og mengder ut frå eigenskapar og reflektere over om dette kan gjerast på fleire måtar Forklaring til kompetansemål Didaktisk støtte: Tal kan til dømes grupperast etter om dei er partal eller oddetal, eller einsifra eller fleirsifra tal. Mengder kan til dømes grupperast ut frå om dei inneheld fleire, færre eller like mange objekt, eller etter kriterium som storleik, form eller farge på objekta. Arbeid med både mengder utan synleg organisering og mengder som er organiserte i gjenkjennelege mønster, som til dømes femmar- og tiarstrukturar, er sentralt i progresjonen i talforståing. Arbeid med uorganiserte mengder utviklar ein-til-ein-korrespondanse og forståing av at talord og talsymbol representerer talet på element i mengda. Arbeid med strukturerte mengder legg til rette for å sjå tal som samansette storleikar og utvikle effektive og fleksible teljestrategiar. |
| utforske tal, mengder og teljing i leik, natur, biletkunst, musikk og barnelitteratur, representere tala på ulike måtar og omsetje mellom dei ulike representasjonane | utforske tal, mengder og teljing i leik, natur, biletkunst, musikk og barnelitteratur | utforske tal, mengder og teljing i leik, natur, biletkunst, musikk og barnelitteratur |
| utforske tal, mengder og teljing i leik, natur, biletkunst, musikk og barnelitteratur, representere tala på ulike måtar og omsetje mellom dei ulike representasjonane | bruke talsymbol, talord, teikning og konkret til å representere tal og mengder på ulike måtar og omsetje mellom dei ulike representasjonane | bruke talsymbol, talord, teikning og konkret til å representere tal og mengder på ulike måtar og omsetje mellom dei ulike representasjonane Forklaring til kompetansemål Didaktisk støtte: Arbeid med fleire representasjonsformer gir erfaring med at tal kan uttrykkjast på ulike måtar, og at dei same tala kan ha ulik framstilling utan at verdien endrar seg. Arbeid med å omsetje mellom representasjonane, til dømes frå klossar til teikning og vidare til talord og talsymbol, utviklar forståing for samanhengen mellom handling, språk og symbol. Konkret kan til dømes vere fingrar, teljepinnar, klossar, steinar, brikker, terningar eller cuisenairestavar. |
| eksperimentere med teljing både framlengs og baklengs, velje ulike startpunkt og ulik differanse og beskrive mønster i teljingane | telje både framlengs og baklengs, velje ulike startpunkt og ulik differanse og forklare mønster i teljingar Forklaring til kompetansemål: Ulik differanse kan til dømes vere å telje med to om gongen, fem om gongen og ti om gongen. | telje både framlengs og baklengs, velje ulike startpunkt og ulik differanse og forklare mønster i teljingar Forklaring til kompetansemål Didaktisk støtte: Ulik differanse kan til dømes vere å telje med to om gongen, fem om gongen og ti om gongen. Ved å telje på ulike måtar og forklare kva som skjer, blir teljing eit reiskap for tenking, ikkje berre ei automatisert ferdigheit. |
| utforske og beskrive generelle eigenskapar ved partal og oddetal | beskrive og utforske eigenskapar ved partal og oddetal Forklaring til kompetansemål: Eigenskapar kan til dømes handle om delelegheit og resultat ved addisjon eller subtraksjon. | beskrive og utforske eigenskapar ved partal og oddetal Forklaring til kompetansemål Didaktisk støtte: Å beskrive og utforske eigenskapar ved partal og oddetal handlar om å undersøkje kva som kjenneteiknar desse tala, kva som skil dei frå kvarandre, og kva som alltid gjeld, uavhengig av kor store tala er. Det kan til dømes handle om mønster i teljing, delelegheit og kva resultat ein får ved addisjon eller subtraksjon.. |
| beskrive posisjonssystemet ved hjelp av ulike representasjonar | bruke talsymbol, talord, teikning og konkret til å representere posisjonssystemet og omsetje mellom dei ulike representasjonane | bruke talsymbol, talord, teikning og konkret til å representere posisjonssystemet og omsetje mellom dei ulike representasjonane Forklaring til kompetansemål Didaktisk støtte: Arbeid med fleire representasjonsformer gir erfaring med at verdien til eit siffer er avhengig av plassen det har i talet (einar-, tiar-, hundrarplass osv.). I arbeidet med posisjonssystemet er det særleg viktig at konkret tydeleg skil mellom einarar, tiarar og hundrar, gir moglegheit for omgruppering (10 einarar → 1 tiar) og inviterer til å forstå mønster, ikkje berre teljing. Konkret kan til dømes vere pinnar, perlesnor og generelt alt materiell som kan grupperast i ti. Pengar er også konkret, men dei er ikkje baserte på eit reint titalssystem (t.d. 20-kroning og 50-kroning) og bør derfor brukast etter eller parallelt med materiell som tydeleg viser plassverdiar. |
| plassere tal på tallinja og bruke tallinja i rekning og problemløysing | plassere tal på tallinja og bruke tallinja i rekning og problemløysing Forklaring til kompetansemål: Ei tilnærming kan vere tomme tallinjer og tallinjer med ulik skala. | plassere tal på tallinja og bruke tallinja i rekning og problemløysing Forklaring til kompetansemål Didaktisk støtte: Arbeid med tallinja kan bidra til forståing av tal som storleik, avstand og relasjon, og støttar utvikling av fleksible reknestrategiar. Éi tilnærming kan vere tomme tallinjer og tallinjer med ulik skala. Tomme tallinjer (utan markeringar), der elevane sjølve plasserer tal og meiningsfulle mellomsteg og referansepunkt for å rekne og forklare matematiske samanhengar, synleggjer elevane si tenking. |
| utforske addisjon og subtraksjon og bruke dette til å formulere og løyse problem frå leik og eigen kvardag | bruke addisjon og subtraksjon til å lage og løyse problem frå leik og kvardag Forklaring til kompetansemål: Ei tilnærming kan vere tiarvenner og andre talvenner. | bruke addisjon og subtraksjon til å lage og løyse problem frå leik og kvardag Forklaring til kompetansemål Didaktisk støtte: Til dømes kan butikkleik, annan rolleleik, samling og praktiske aktivitetar nyttast som utgangspunkt for arbeid der til dømes talvenner, særleg tiarvenner, blir brukte aktivt for å støtte forståing og utvikling av formålstenlege reknestrategiar. |
| utforske den kommutative og den assosiative eigenskapen ved addisjon og bruke dette i hovudrekning | bruke kommutative og assosiative eigenskapar ved addisjon i hovudrekning og skriftleg rekning Forklaring til kompetansemål: Kommutativitet i addisjon betyr at rekkjefølgja på tala ikkje endrar summen, slik at 2 + 3 = 3 + 2. Assosiativitet betyr at korleis du grupperer tala i addisjon, ikkje endrar resultatet, slik at (2 + 3) + 4 = 2 + (3 + 4). | bruke kommutative og assosiative eigenskapar ved addisjon i hovudrekning og skriftleg rekning Forklaring til kompetansemål Omgrepsforklaring: Kommutativitet i addisjon betyr at rekkjefølgja på tala ikkje endrar summen, slik at 2 + 3 = 3 + 2. Assosiativitet betyr at måten ein grupperer tala i addisjon, ikkje endrar resultatet, slik at (2 + 3) + 4 = 2 + (3 + 4). |
| – | bruke likskapsteiknet som eit relasjonelt symbol som viser at to uttrykk har same verdi Forklaring til kompetansemål: Likskapsteiknet uttrykkjer ekvivalens. Verdien på venstre side av uttrykket er den same som på høgre side, sjølv om dei kan sjå ulike ut, til dømes at 3 + 4 = 2 + 5 | bruke likskapsteiknet som eit relasjonelt symbol som viser at to uttrykk har same verdi Forklaring til kompetansemål Omgrepsforklaring / didaktisk støtte: Relasjonelle symbol er teikn som til dømes likskapsteiknet, større enn og mindre enn, som uttrykkjer eit forhold mellom uttrykk. Arbeid med likskapsteiknet som relasjonelt symbol handlar om å forstå at verdien på venstre og høgre side av teiknet er den same, sjølv om uttrykka ser ulike ut, til dømes 3 + 4 = 2 + 5. Ei vanleg misoppfatning er at likskapsteiknet står for «svaret er» heller enn å uttrykkje lik verdi. |
| kjenne att og beskrive repeterande einingar i mønster og lage eigne mønster | kjenne att og beskrive repeterande einingar i mønster og lage eigne mønster | kjenne att og beskrive repeterande einingar i mønster og lage eigne mønster |
| utforske, teikne og beskrive geometriske figurar frå sitt eige nærmiljø og argumentere for måtar å sortere dei på etter eigenskapar | utforske, teikne og beskrive geometriske figurar frå sitt eige nærmiljø og argumentere for måtar å sortere dei på etter eigenskapar | utforske, teikne og beskrive geometriske figurar frå sitt eige nærmiljø og argumentere for måtar å sortere dei på etter eigenskapar |
| måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkje-standardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale om resultata | måle og samanlikne storleikar ved hjelp av ikkje-standardiserte og standardiserte måleiningar og samtale om resultata Forklaring til kompetansemål: Storleikar kan til dømes vere tal, lengd eller tid | måle lengd og masse i praktiske situasjonar med ikkje-standardiserte og standardiserte måleiningar og samtale om resultata Forklaring til kompetansemål Didaktisk støtte: Arbeid med lengd og masse gjennom ikkje-standardiserte måleiningar kan gi eit konkret grunnlag for å forstå måling som samanlikning og mengd. Ved å måle med til dømes fotsteg, pinnar eller steinar bruker ein addisjon når målingar blir lagde saman, og subtraksjon når ein tek bort eller finn skilnader mellom målingar. Arbeid med ikkje-standardiserte måleiningar kan gjere det tydeleg kvifor det er behov for faste, standardiserte einingar når målingar skal vere presise og samanliknbare på tvers av situasjonar. |
| forklare korleis ein kan beskrive tid ved hjelp av klokke og kalender | beskrive tid ved hjelp av klokke og kalender Forklaring til kompetansemål: Klokke viser her til både analog og digital klokke. | beskrive tid ved hjelp av kalender og analog og digital klokke |
| lage og følgje reglar og trinnvise instruksjonar i leik og spel | lage og følgje reglar og trinnvise instruksjonar i leik og spel | lage og følgje reglar og trinnvise instruksjonar i leik og spel |